Hoffeknausen's Duncan av Canto "Buck"

Hovawart

04.09.05-10.04.06

Høsten 2005 fikk vi en mail fra distriktskontakten i hovawartklubben om at en liten hoffe så sårt trengte et nytt hjem. Han var bare 9-10 uker, og de som hadde ham kunne/ville ikke ha ham lenger. Vi hadde ikke planlagt å få valp nå noen mnd enda, men vi kunne ikke annet enn å hente hjem lille Buck.

Vi var på hytta i Agdenes første gangen han kasta opp, en søndag tror jeg det var, i slutten av mars… Det var ikke mye, og vi tenkte ikke mer over det. Så ble det onsdag og oppkastet starta på nytt. Blodprøvene viste at Buck hadde nyresvik. Han var forgiftet. Intensiv behandling ble satt i gang, han fikk intravenøs væske mange timer om dagen. Blodprøvene viste varierende verdier, noen dager var fyllt med håp, mens andre var bare triste... Mandag 10 april tok vi den siste turen til dyrlegen med Buck, bare 7 mnd gammel... Vi hadde gjort alt vi kunne for lille gutten vår.

Hauswart's Black Lovely Chaisy

Hovawart

21.10-1996 - 15.8-2005

.: Resultater

Chaisy-jenta mi var med meg gjennom tykt og tynnt de årene vi hadde sammen. Der jeg var, var også Chaisy. Vi hadde noen fine år sammen, vi trente agility og gikk i klasse 2. Chaisy var prøvekluten min innen klikkertrening, og jeg lærte utrolig mye sammen med henne. Chaisy fikk et epileptisk anfall sommeren 04 uten at det skjedde noe mer på et år. Så, 16 mai 05 fikk hun 9 anfall på en time. jeg kan enda ikke forstå hvordan hun overlevde den kvelden. >Chaisy var aldri den samme etter den kvelden. Livsgnisten, gleden og den jenta jeg kjennte var borte. Hun sjanga og var stressa. Medisinen virka ikke som den burde. Den sommeren var grusom. Jeg visste at det uungåelige valget ikke var langt unna, men vi måtte prøve en annen type medisin før vi ga opp. Desverre hjalp ikke medisinen, og jeg bestemte meg for at hvis hun fikk et anfall til så var det over. Morgenen 15 august skjedde det. Jeg ringte til dyrlegen og bestillte time. Under den siste turen vår sammen fikk hun på nytt et anfall. Det var ingen tvil om at det var det riktige å la henne slippe.

 

Red Toller's Yeri Felix

Nova Scotia Duck Tolling Retriever

f. 1996

Felix var den første hunden familien min skaffa. Jeg var 12 år og hadde mast om hund sånn ca siden jeg lærte å snakke. Felix var stort sett en fin hund, men han hadde i perioder store adferdsvansker, hvor mange ganger han bet meg har jeg ikke tall på. Da han bet pappa rett ved pulsåra ble det bestemt at han skulle omplasseres. Ikke lenge etter ble han avliva. Når jeg i ettertid tenker over hvordan Felix var har jeg konkludert med at han nok hadde Hypothyreose, noe som ikke er uvanlig på Tollere. Desverre kjennte jeg ikke til denne diagnosen den gangen vi hadde Felix. Felix ble ca 2 år gammel.
Hunder som har betydd mye for meg, men som ikke har vært mine

Rex, Border Colle f 1996

Rex og jeg konkurrerte i agility i 1998 tror jeg det var. Vi kom opp i klasse 3 på så få stevner som det er mulig å bruke på å komme til klasse 3. En herlig hund å jobbe med

 

Ramnfløya's Akela, samojed f 1991

Fra jeg var ca 12-13 år til ca 15-16 passa jeg Akela MYE. I perioder besøkte jeg henne daglig, og vi gikk flere lange turer i uka. Trente noe agility med henne, og litt lydighet. Var på noen utstillinger med henne, og jeg gikk med henne når hun ble NUCH på NKK i Trondheim i 1998. Akela var den som gjorde meg glad i samojeden, hun var en god representant for rasen.

 

Bårdshauggrenda's C'Bike , Riesenschnauzer f 1996

Bike var en annen hund jeg gikk mye turer med i samme periode som Rex og Akela. Masse hund! Desverre ble han ikke så gammel pga matintoleranse (??).

 

Irida, Gloden Retriever f 1988 (?)

Irida tilhørte tanta mi, og jeg tilbrakte masse tid med Irida hver gang jeg var på besøk der. Kanskje var det Irida sammen med Toya (goldenen tanta mi hadde før henne) som virkelig fikk igang hundeinteressen min.